NM Støver 2026 arrangeres i Selbu 21.–22. november 2026 med av Trøndelag Harehundklubb som teknisk arrangør.
Støverjaktens røtter i Norge
Tradisjonen med å jakte hare med drivende hunder har dype røtter i norsk jaktkultur helt tilbake til 1600-tallet. Sammenlignet med rypejakt så ble ikke den innført i Norge før på 1800-tallet og er slik sett en mindre «rotnorsk» jaktkultur enn harejakta.
Harejakt med hund ble innført av tyske offiserer som kom hit under oppbygging av den norske hæren i 1620-1650. Siden Norge på det tidspunkt ikke hadde noen tradisjon for jaktformen ble også hunder til harejakt medbrakt. Flere av våre harehundraser har derfor sitt opphav i disse tyske hundene, kanskje spesielt dunker.
Utover 1700- og 1800-tallet ble harejakten med støver stadig mer utbredt blant alle lag av befolkningen. Fram mot 1860-70 tallet var det en periode som ofte blir beskrevet som harejaktas gullalder. I denne perioden ble også mye av avlsarbeidet for våre særnorske harehundraser, spesielt dunker og hygen, startet opp.
Norske støverraser
For å være best tilpasset norske jaktforhold ble Dde tre norske støverrasene – dunker, hygenhund og haldenstøver – utviklet gjennom målrettet avl utover på 1800-tallet. I 1902 ble norske harehunder delt inn i to hovedgrupper, hvorav den største som besto av hunder som var svart/blakke eller droplet ble kalt Dunkers rase. Den andre gruppen, som var vesentlig mindre, besto av hunder som var rødbrune eller rødgule med hvite tegninger ble kalt Hygens rase. Haldenstøveren ble først godkjent som egen rase i 1952, men også den kan spores tilbake til 1860-årene.
- Dunkeren oppsto som rase etter avlsarbeid av kaptein Wilhelm C. Dunker, som rundt 1830 krysset harehunder av mer eller mindre ukjent opprinnelse, såkalte bondehunder. Noe av opprinnelsen kan skrives tilbake til et kull Dunker hadde på sin droplete tispe, som ble paret med general Kreftings Hvide Musik. Her ble det født droplete valper som alle hadde såkalt «glassøne». Droplete hunde, dog svært uensartet, ble veldig populære blant norske harejegere. Rasen er kjent for sitt gode gemytt, den er spornøye, sterkt og utholdene under vanskelig forhold.
- Hygenhund har sin opprinnelse fra Ringerike hvor prokurator Hans Fredrik Hygen forsøkte å rendyrke en rød og hvit harehundtype. Han startet med sin kastanjefargede tispe Diana som ble paret med Spellop, en rød og hvit hannhund som var innført fra England av Collett. I starten ble bare de røde og hvite variantene godkjent som hygenhund, men etter hvert ble ogs svarte og hvite eller tricolor hunder godkjent. Hygen er spesielt kjent for sitt spesielle mål, det såkalt hygenmålet, som er høyt, klart og klingende. Hygenhunden har i dag også et godt lynne, er en robust hund tilpasset norske jattforhold.
- Haldenstøveren har sin opprinnelse fra Halden-området hvor gårdbruker Bisseberg helt tilbake til 1860-tallet drev oppdrett av rasen. Lokale harehunder ble sannsynligvis krysset inn med harrier, foxhound og også beagle. Disse hundene, sok skilte seg fra dunker og hygen, ble opprinnelig kalt for bisseberghund og fikk betegnelsen haldenstøver først i 1938. Rasen har hele tida hatt stekt fotfeste i Østfold, men etter et oppsving på 1950-tallet har rasen slitt med liten populasjon. Haldenstøveren er en utmerket harehund, men ble tidligere ofte sett på som en god revehund.
Alle de tre norske rasene regnes i dag som truede raser med begrenset bestandstørrelser, og det pågår bevaringsprogrammer for å sikre genetisk mangfold. Dette innebærer oftest innkryssing av andre harehundraser primært hamiltonstøver og finsk støver. Andre populære harehundraser vi finner i NM Her kan de øvrige harehundrasene kort presenteres. Skal vi legge inn bilde av rasen ved hver presentasjon?
Organisert konkurranse – fra prøver til NM
De første organiserte hundeprøvene i Norge ble holdt allerede på slutten av 1800-tallet. I 1902 ble «Specialklubb for norske Harehunde» stiftet. Dette var forløperen til NKK og starten på mer organisert hundearbeid, blant annet gjennom den organiserte prøvevirksomheten vi kjenner i dag. Norgesmesterskapet for støver (NM Støver) er i dag det prestisjefylte høydepunktet i norsk støverprøvesport. Mesterskapet administreres av Norske harehundklubbers Forbund (NHKF), som organiserer harehundklubber og raseringer/klubber over hele landet.
Slik er NM Støver organisert Kvalifisering til NM foregår gjennom et system i flere trinn:
Distrikstmesterskap (DM) – Norge er delt inn i 5 distrikter, der hvert distrikt arrangerer sin egen to-dagers eliteprøve (EP). DM er en lukket konkurranse, og prøvene skal være avsluttet senest 10. november. De fire best plasserte hundene fra hvert DM kvalifiserer seg videre til NM – totalt 20 hunder fra hele landet.
Norgesmesterskapet (NM) – En todagers lukket eliteprøve på losdyr hare, med CACIT. Arrangeres av NHKF, tidligst én uke etter siste DM. Totalt 20 hunder kan starte.
Både DM og NM er eliteprøver (EP), og kravene er strenge. Å kvalifisere seg til NM Støver anses av mange harejegere som en stor prestasjon i seg selv. På NM konkurrerer hunder av alle godkjente støverraser under NHKF.
En levende tradisjon
NM Støver trekker deltakere fra hele landet og er en viktig møteplass for hundeeiere, oppdrettere og jaktinteresserte. Konkurransen speiler en levende jakttradisjon der det handler om mer enn å vinne – det handler om å bevare en unik kultur knyttet til norsk natur og friluftsliv. I 2026 er det Selbu og Trøndelag som får æren av å arrangere dette prestisjefylte mesterskapet. Vi ser frem til to fantastiske dager i flott trøndersk terreng.