NM Støver 2026 arrangeres i Selbu 21.–22. november 2026 av Trøndelag Harehundklubb.
Historien om NM for støver i Norge
Støverjaktens røtter i Norge
Tradisjonen med å jakte hare med drivende hunder har dype røtter i norsk jaktkultur. Allerede på 1600-tallet ble jakthunder med god nese og driv tatt med til Norge av tyske innvandrere som kom for å arbeide i skogbruket og bergverkene. De hadde med seg både jakttradisjon og hunder som var spesialiserte på å drive vilt foran jegeren.
Utover 1700- og 1800-tallet ble harejakten med støver stadig mer utbredt blant bønder og skogsarbeidere over hele landet. Hunden drev haren i ring tilbake mot jegeren – en effektiv og spennende jaktform som satte store krav til hundens nese, driv og evne til å holde sporet.
Norske støverraser
De tre norske støverrasene – dunker, hygenhund og haldenstøver – ble utviklet gjennom målrettet avl på 1800-tallet for å møte norske jaktforhold.
- Dunkeren ble skapt av Wilhelm C. Dunker rundt 1830 ved å krysse norske bondens hunder med blant annet russisk merle-hund og andre europeiske støvere. Resen er kjent for sin gode nese og jevne driv.
- Hygenhunden ble avlet frem av Hans Fredrik Hygen på Ringerike, og er en robust og kraftig hund godt tilpasset norsk terreng og klima.
- Haldenstøveren stammer fra Halden-området og er den minst utbredte av de tre norske rasene.
Alle tre rasene regnes i dag som truede raser med begrensede kullstørrelser, og det pågår bevaringsprogrammer for å sikre genetisk mangfold.
Organisert konkurranse – fra prøver til NM
De første organiserte hundeprøvene i Norge ble holdt på slutten av 1800-tallet. I 1902 ble det etablert en spesialklubb for norske harehunder, og same år ble de norske harehundrasene offisielt delt inn i dunker og hygenhund. Dette la grunnlaget for den organiserte prøvevirksomheten vi kjenner i dag.
Norgesmesterskapet for støver (NM Støver) er i dag det prestisjefylte høydepunktet i norsk støverprøvesport. Mesterskapet administreres av Norske harehundklubbers Forbund (NHKF), som organiserer harehundklubber over hele landet.
Slik er NM Støver organisert
Kvalifisering til NM foregår gjennom et system i flere trinn:
- Åpen prøve (ÅP) – Norskeide støvere må oppnå minst 2 × 1. premie på åpen prøve (ÅP) på hare i Norge, oppnådd for forskjellige dommere, for å kvalifisere seg til eliteprøver og DM.
- Distrikstmesterskap (DM) – Norge er delt inn i 5 distrikter, der hvert distrikt arrangerer sin egen to-dagers eliteprøve (EP). DM er en lukket konkurranse, og prøvene skal være avsluttet senest 10. november. De fire best plasserte hundene fra hvert DM kvalifiserer seg videre til NM – totalt 20 hunder fra hele landet.
- Norgesmesterskapet (NM) – En todagers lukket eliteprøve på losdyr hare, med CACIT. Arrangeres av NHKF, tidligst én uke etter siste DM. Totalt 20 hunder kan starte.
Distriktsinndelingen er som følger:
- Distrikt 1: Trøndelag HK, N-Trøndelag HK, Namdalen HK og Nord-Norge
- Distrikt 2: Østerdalen HK, Hedmark HK og Romerike HK
- Distrikt 3: Vestlandets HK, Sørlandets HK, Aust-Agder HK og Telemark HK
- Distrikt 4: Vest-Oppland HK, Gudbrandsdal HK, Buskerud HK og Hadeland HK
- Distrikt 5: Østfold HK, Norsk HK og Vestfold HK
Både DM og NM er eliteprøver (EP), og kravene er strenge. Rangering skjer primært etter premiegrad, deretter etter konkurransepoeng (premiepoeng + tilleggspoeng). Å kvalifisere seg til NM Støver anses av mange jegere som en stor prestasjon i seg selv.
På NM konkurrerer hunder av alle godkjente støverraser, både norske og internasjonale. Internasjonale raser som hamiltonstøver, finsk støver og lucernerstøver har vist seg svært konkurransedyktige på norske prøver.
En levende tradisjon
NM Støver trekker deltakere fra hele landet og er en viktig møteplass for hundeeiere, oppdrettere og jaktinteresserte. Konkurransen speiler en levende jakttradisjon der det handler om mer enn å vinne – det handler om å bevare en unik kultur knyttet til norsk natur og friluftsliv.
I 2026 er det Selbu og Trøndelag som får æren av å arrangere dette prestisjefylte mesterskapet. Vi ser frem til to fantastiske dager i flott trøndersk terreng.
